Ekko pres. Richard Sen

Noen ganger er vi litt bortskjemt i Bergen. Når vi først slår på stortromma, kubjella, 303-en og hele pakka, gjør vi det skikkelig. Denne gangen har vi invitert, etter vår mening, en av de aller fineste selektørene innen elektronisk klubbmusikk. Selektør med stor S. Dette ligger an til å bli en av høydepunktene på dansefronten i 2026.

Richard Sen startet dj-karrieren i 1989 med residency på Crazy Club på The Astoria i London, midt i acid house-æraens mest formative fase. Med ecstasy, graffiti og klubb som bakteppe – og stadige reiser til New York for å grave i katalogene til Nu Groove, Strictly Rhythm og Chicago-scenens ytterkanter – utviklet han tidlig et musikalsk uttrykk preget av dybde, nysgjerrighet og historisk bevissthet.

Denne tidlige fasen formet et musikalsk blikk som fortsatt preger alt Sen gjør. Overgangen fra graffiti og hiphop til rave og klubb handlet ikke bare om musikk, men om en tankegang - DIY-mentaliteten – «gjør det selv, gjør det ekte» – går igjen i hans arbeid som dj, komponist og kurator, og i en konsekvent skepsis til trender, overflate og kommersielle snarveier.

Som komponist har Richard Sen operert både under eget navn og i samarbeid med andre. Sammen med Neil Beatnik dannet han Padded Cell, med utgivelser på den ikoniske kultetiketten DC Recordings. Duoens arbeid kombinerte disco, post-punk, elektor og mørkere klubbuttrykk, og fikk etter hvert bred anerkjennelse. Sporet «Signal Failure» ble blant annet plukket ut til Grand Theft Auto IV.

De senere årene har han også markert seg som en viktig formidler av elektronisk musikkhistorie. Gjennom kompilasjoner som «This Ain’t Chicago» og «Dream The Dream: UK Techno», «House and Breakbeat 1990–1994»har Sen løftet fram perioder der klubbmusikken ennå ikke var fragmentert i nisjer og markeder. Disse utgivelsene er absolutte favoritter på Ekko-kontoret. 

Parallelt har Sen hatt en lang og aktiv dj-karriere, der han er kjent for å spille lange, sammenhengende sett som bygger på kunnskap, tålmodighet og presise valg. Som selektør beveger han seg uanstrengt mellom house, techno, electro, breaks og disco, ofte i samme sett, uten å la sjangergrensene styre retningen. Det handler i stedet om flyt, historiske forbindelser og dansegulvets egen logikk.

Når Richard Sen spiller i dag, er det med den samme grunnleggende holdningen som tok form på slutten av 80-tallet: respekt for musikkens opprinnelse, motstand mot det forutsigbare, og en dyp forståelse av dansegulvet som sosialt rom. Dette er klubbmusikk spilt av en selektør med erfaring, autoritet og en tydelig stemme – for de som vil danse, og for de som vil høre etter.